Kunstig intelligens sosiale konsekvenser

Kunstig intelligens

I mitt forrige blogginnlegg, skrev jeg med et formål om å introdusere til kunstig intelligens. I blogginnlegget la jeg tyngden på å sammenligne kunstig intelligens med menneskelig intelligens. Det jeg kom fram til var at kunstige nevrale nett etterlignet vår egen intelligens mest. I dette blogginnlegget vil jeg fortsette denne sammenligningen, men holde et fokus på konsekvensene av at denne formen for intelligens er så lik.

Maskinene erstatter oss

Når virksomheter begynner å ta i bruk kunstig intelligens i sine arbeidsoppgaver, og automatiserer prosesser som tidligere bli utført av mennesker, vil en naturlig bekymring for de gjenværende ansatte være deres egen jobbsikkerhet. Det er en pågående diskusjon hvorvidt maskinene virkelig vil ta over våre jobber, eller om de vil skape nye og flere arbeidsplasser. På Høyskolen Kristianias egne nettsider, blir denne bekymringen lagt frem som at maskinene vil ta over jobber. I et blogginnlegg fra digi.no, skriver Kurt Lekanger positivt om fremtiden i forhold til hvordan kunstig intelligens vil påvirke jobbmarkedet (Lekanger 2017). Uansett hvor man står i denne diskusjonen, er de fleste enige om at kunstig intelligens vil ha en påvirkning på jobbmarkedet, spørsmålet blir da “hvordan ligger vi an nå?”.

Hvor kunstig intelligens befinner seg nå.

I en artikkel som tar for seg begrensningene til kunstig intelligens gir Paul Walton en innblikk i hvor kunstig intelligens befinner seg i dag, og hvilke problemer vi sannsynligvis må løse før vi vil merke de store konsekvensene av kunstig intelligens. En av problemene med dagens kunstig intelligens er støy i prosesseringen av informasjon. Et eksempel på dette vil være når maskinen forsøker å se etter likheter, og støy, slik som en antakelse om når deler av et bilde er like, vil denne likheten fortsette og sammenligningen blir feilaktig (Walton 2018, 332). Begrensningene til kunstig intelligens, betyr at teknologien ikke vil erstatte mennesket i morgen, men at vi må overkomme en del problemer før vi kan dra nytte av kunstig intelligens.

Nytten til kunstig intelligens

Som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg om kunstig intelligens, kom jeg fram til at potensialet for kunstig intelligens vil være at den ikke vil ha de naturlige begrensingene som mennesker har, slik som død, som vil gjøre det mulig å skape svært intelligente systemer. Her vil det være nyttig å skille mellom kunnskap og intelligens. Kjell Raaheim og Karl H. Teigen skrev gjennom SNL ulike definisjoner på intelligens, felles for alle er at det er en evne til å gjennomføre ulike oppgaver, slik som teoretisk tenkning. Kunnskap skiller seg fra intelligens, da dette er nærmere opparbeidede erfaringer vi gjør gjennom vårt liv. En maskin, som i teorien vil kunne leve evig men tilstrekkelig vedlikehold så klart, vil kunne oppbygge store mengder kunnskap, selv om den ikke deler den samme mengden intelligens som et menneske. Sannsynligvis vil også vår intelligens bli utkonkurrert en gang i fremtiden om vi ikke møter på for store problemer med utviklingen av kunstig intelligens, men til tross for om vår intelligens kanskje er høyere nå, vil maskinene ha lengre levetid.

Dagens konsekvenser

I dag ser vi at kunstig intelligens blir brukt av ulike virksomheter for å kutte deres kostnader. Eksempelvis vil en telefonabonnementsoperatør sannsynligvis bruke chatbotter, for å unngå å bruke deres menneskelige ansatte, og dermed spare lønnskostnader. Dette er et av mange eksempler på hvordan kunstig intelligens er med på å automatisere tidligere manuelle oppgaver. Tilsynelatende virker dette svært positivt, da slike oppgaver ofte er repeterende og kjedelige, men mye av denne utbyttingen har skapt bekymringene som jeg nevnte tidligere. Vi befinner oss dermed i en tid der det er mye usikkerhet rundt kunstig intelligens, og mesteparten av informasjonen folk blir presentert er gjennom Hollywood, som har en tendens til å overdrive for underholdning. Det er altså ikke rart at det er mye bekymring, og jeg håper dette innlegget var både informativt, og bidrar til mindre bekymring rundt kunstig intelligens.

Referanser

Digi.no. Artikler. Lesedato: 15. januar 2021: https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361

Kristiania. Aktuelt. Lesedato: 15 januar 2021: https://www.kristiania.no/aktuelt/2018/12/mellom-menneske-og-maskin/

SNL. Intelligens. Lesedato: 15 januar 2021: https://snl.no/intelligens

Walton Paul. 2018. Artificial Intelligence and the Limitations of Information. MDPI, 9(12):332. Lesedato: 15. januar 2021: doi:10.3390/info9120332

Zhang, Zhongheng. 2016. A gentle introduction to artificial neural networks. Annals og Translational Medicine, 4(19):370-370. Lesedato: 15 januar 2021: doi: 10.21037/atm.2016.06.20